Under forandringens lov

Det siste nummeret av Sothøna (medlemsbladet til Østensjøvannets Venner) inneholder mye interessant og viktig lokalpolitisk stoff. Her kan du blant annet lese om utbyggingsplanene på tomta til den gamle Eterfabrikken, om trafikkplanen i bydel Østensjø og om miljøutfordringer med den planlagte Manglerudtunnelen.

Morten Falck, som er medlem av Rødt Østensjø, skriver tankevekkende og informert om biologisk mangfold med utgangspunkt i et spørsmål om blomsterfluene rundt Østensjøvannet.

Vi gjengir Mortens artikkel her og oppfordrer Rødts medlemmer og venner til å støtte Østensjøvannets Venner:

Se nettsiden og facebook-sida

– Er det ingen syrfider i år? spurte en bekjent engstelig. Sommeren var i ferd med å folde seg helt ut, og syrinduften hang over hagene. Men hvor kom denne angsten fra? Før, i gamle dager, da bestefar var ung – og det er vi som er bestefedre nå og ikke er unge lenger – da ville gamle folk ha sett på hver andre og sagt: «Mai kulde gjør bondens lader fulle! Og så er det så velsignet lite fluer!»

Men nå ser vi på hverandre og venter på katastrofen: Er det lite fluer i år? Hvordan skal det gå med jordbærene? Kommer makrellen i år?

Naturvitenskapelig spørsmål

Vel, spørsmålet var stilt. Jeg måtte gi min venn et svar. Og det er tross alt et naturvitenskapelig spørsmål, det krever et ordentlig svar – ikke bare løsprat og antagelser. Og det finnes dessverre ikke noen offentlig fluestatistikk.

Så en vakker sommerdag dro jeg av gårde for å sjekke livet blant fluene rundt Østensjøvann. Jeg kom kjørende langs veien på vestsida av vannet, opp over Tallberget forbi Manglerud skole. Og visst var det fluer her – adskillige!

Blomsterfluer eller svevefluer er en familie av fluene. Familien har det vitenskapelige navnet Syrphidae (syrfider). Deter en artsrik familie med over 6000 kjente arter, der mange av artene etterligner bier og veps, noe som gir dem en viss beskyttelse mot fugler. Dette er Syrphus ribesii, en av de vanligste artene som etterligner veps. Foto: Entomart (Wikipedia Commons).

Slåtteenga

Helt tok det ikke av før jeg kom ned til slåtteenga. Men der – Å du dyre, som svigermor ville ha sagt! Der svirret og fløy det i mengder – og jeg er ganske sikker på, at Orthonevra erythrogona, som jeg i sin tid fant her som ny for Norge – og som fortsatt ikke er funnet noe annet sted i landet – etter å ha vært «borte» i flere år, var blant de artene som fløy her denne dagen.

I det hele tatt viste slåtteenga seg fra en (for meg) ny side – nemlig den vellykte restaureringssida. Det var tydelig på plantelivet så vel som på insektlivet – her var det den gamle beitemarka som kom fram igjen, etter at enga i noen år er blitt slått. Gratulerer til Østensjøvannets Venner! Det nytter, det som blir gjort. Men: Laurbærene er ikke til å hvile på! Så fortsett den gode slåtten. Det er ennå et stykke igjen før enga er tilbake, sånn vi vil ha den.

Dagen etter var jeg der igjen – men nå hadde noen (ganske mange) gått gjennom enga, tråkket den flat og ødelagt inntrykket. Det var ikke lenger barndommens bugnende blomstereng som lokket, det var heller et desperat forsøk på å snu utviklinga. Uferdig, ja vel, men i går viste det seg fra sin beste side.

Biologisk mangfold

I dag var insektene stort sett borte – slik de har vært i de seinere årene. Jeg kjørte tankefull videre på den lille handicap-scooteren min. Er det ikke slik naturen er – i evig forandring?

Det er jo slik at noen dager kan det kry av alle slags insekter og småkryp – og noen dager etterpå er de borte vekk. Du snakker om «biologisk mangfold»! Er det mer enn tomt snakk, løse ord og innholdsløs teoretisering?

Ja, det er det. Men vi må forstå hva det er, og hvordan det ter seg.

Mesteparten av det biologiske mangfoldet er smått – insekter, midd og enda mindre organismer. De må nødvendigvis leve under andre betingelser enn vi. Noe av dette kan vi iaktta, og jo mer vi lærer oss å se, jo mer kan vi forstå av naturen.

Liv eller død

Blir det regn eller blir det sol, er et viktig spørsmål. For oss kan det være snakk om en spolert søndagstur. For småkrypene er det ofte snakk om liv eller død. Derfor er det ikke så underlig at de har utviklet evner som gjør det mulig for dem å spå været. En edderkopp som spinner sitt fangstnett i gresset, vil for eksempel reagere annerledes på skader i nettet når det går mot regn enn hvis det blir oppholdsvær.

Går det mot regn, vil den ikke bry seg om skader på nettet, men heller holde seg skjult i vegetasjonen. Men blir det en varm og solfylt morgen, vil den straks styrte fram og reparere flenger i nettet. Hvis biene sover oppi blomstene, blir det oppholdsvær den natta. Blir det regn, så vil de gjemme seg, sitte under blomstene i beste fall. Men de kan ikke merke tordenvær som kommer, så ikke baser deg på få og enkle observasjoner!

Småkrypene rundt deg

Slike ting som dette krever (og gir) kunnskap. Hvis du legger merke til småkrypene rundt deg, kan du lære mye om naturen og hvordan de takler dens ulike krav og betingelser. Vi lever alle under forandringens lov. Den greske filosofen Heraklit sa for 2500 år siden at «Vi kan ikke to ganger stige ned i samme elv» , for verken elva eller vi vil være den samme. Men det er ikke nok å tenke i vår skala. Insekter og edderkopper må reagere i en skala som vi ikke kjenner.

Men hvis vi lærer oss denne skalaen, kan vi lære oss ting vi ikke trodde var mulig! Så min gamle venn som lurte på om det ikke var noen blomsterfluer i år, kan nok sove rolig. De er der, men hva gjør vær og klima med dem? Vi må se på dem over tid, for å kunne si noe om hvor vanlige de er. Og gjør vi det, kan vi kanskje også lære oss ting om naturen, som bare en god observatør kan vite. Blir det sol eller regn, blir det plaskregn eller klarner det opp?

Morten Falck morfalc@online.no


Written by Morten Falck in misc on ti. 01 desember 2015.