Stopp ete(r)gildet!

Den som eter godt og drikker godt, han døer nesten aldri. Dette fyndordet så jeg over peisen på et gjestgiveri en gang. Nå er det Eterfabrikken som skal etes, og spissnutefrosken som kanskje skal dø. Men byens politikere veit ikke hva de mener om saken. Det er mildt sagt pussig.

Hvem, hva, hvor?

2. februar 1900 blei A/S Den norske Ætherfabrik stifta. Fabrikken trengte på grunn av eksplosjonsfare et sted langt unna folk, men ikke altfor langt fra en jernbanestasjon. Valget falt på ei tomt i åsen ovafor Østensjøvannet, en del av Bøler gård. Ett hundre tusen murstein blei kjøpt inn fra Høyenhall teglverk, vannledning blei lagt fra Bølerbekken – og allerede i november kunne en starte produksjonen i det som i dag er krysset Eterveien x Bogerudveien.

Fabrikken har ei rik industrihistorie. Den har levert varer til helsevesen og forsvar, til grafisk industri og til det munnvanntrengende publikum. I 65 år hadde fabrikken en statsansatt kontrollør med eneste oppgave å se til at ingen lurte til seg sprit. Og trist nok har det vært eksplosjon med dødelig utfall på Eterfabrikken. Alt dette burde være nok til etablering av et lite industrimuseum.

I 2014 avslutta fabrikken sitt virke på Bogerud, og tomta blei kjøpt opp av JM Norge AS, som vil bygge boliger der. [Se presisering nederst i artikkelen.] Planen er lamellblokker mot Bogerudveien og flere punkthus ut langs brinken mot Østensjøvannet. Etter protester er opprinnelige høyder noe redusert i det forslaget som arkitekten vil levere inn til Plan- og bygningsetaten (PBE) denne måneden. Det vil også bli lagt inn en barnehage i prosjektet.

{image-caption [{static}/images/eter_1952.jpg][Eterfabrikken i 1952 (før utbygginga på Bogerud). Foto fra boka Eterfabrikkens historie – DnE 100 år]}

Folkemøte

Tirsdag 31. mai var det et godt besøk folkemøte om saken på Bøler bibliotek. Der var det informasjon og synspunkter i haugevis. Det var interessant å merke seg at ingen egentlig uttrykte begeistring for planene om massiv boligbygging på Eterfabrikkens tomt. Joda, det var representanter for utbygger og arkitekt der, men de var underlig passive. Utbyggeren sa nesten ingen ting. Arkitekten presenterte planene, og han opplyste at det hadde vært et spennende prosjekt å jobbe med. Jaja. Vi har forresten sett det før: Utbyggere kommer pliktskyldigst på møter som dette, men når de får den minste motbør, så blir de tause. De skjønner kanskje at motargumentene deres vil være til liten nytte, og kan hende tenker de at de nok får det som de vil uansett. Det er jo ikke folk på Bøler bibliotek som avgjør.

Det er det politikerne som gjør. Av dem var det tre som fikk ordet innledningsvis på møtet, lederen av bydelsutvalget (fra A) og to bystyremedlemmer (fra A og Frp). Felles for dem var at de ikke kunne si så mye om hva de mente. Først må nemlig utbyggeren sende inn den endelige planen, så skal den på høring, så må PBE vurdere saken og komme med innstilling, så må byrådet gjøre det samme – og først da kan politikerne i bystyret mene noe.

Det er jo mildt sagt vås. Det er saktens riktig at politikerne bør vente med å si noe om store og små detaljer til et konkret forslag foreligger. Men hovedtrekk i byutviklinga er det derimot vesentlig at de vurderer tidlig. Dersom det skulle være flertall mot ei større utbygging på tomta, så er det jo ei stor ressurssløsing både for utbyggeren og for kommunen at dette standpunktet blir kjent først i aller siste runde. Derfor er det nok med god grunn at utbyggeren sitter rolig på folkemøtet. De føler seg trygge på at de får ete godt og drikke godt. Kanskje kuttes det litt, men pytt pytt.

Men politikerne kom med et par godbiter på møtet. BU-lederen mente at det sikkert blei fint å bo der, kanskje til og med så fint at godt voksne ville flytte dit fra villaene sine, som så kunne fylles opp med barnefamilier. En kronglete måte å drive byplanlegging på får en vel si. Og når noen heller ville ha kulturtiltak på Eter-tomta, kunne bystyrets folk opplyse at det nok på grunn av Lambda og nye Deichman blir skralt med midler til andre kulturbygg i ti års tid framover. Så veit vi det.

Hvorfor er det fint med boliger på Eter-tomta?

Som BU-lederen sier, det blir sikkert fine boliger. Og utbygger JM får penga sine igjen. Kanskje blir det også et torg der. Og litt av den gamle fabrikken blir bevart.

Hvorfor er vi negative til boliger på Eter-tomta?

• Tomta ligger kloss inntil det store beltet som er en del av Østensjøvann-området. Området er et av hovedstadens (og by-Norges) mest artsrike, og en unik kilde til rekreasjon og kunnskap. Vannet har gjennom åra blitt stadig mer bygd inn. Nå er det nok. På samme måte som vi har ei markagrense, bør vi ha ei vanngrense.
• Bygningene i boligprosjektet er trukket lenger inn i grøntsonen enn fabrikkbygningene. Flere av punkthusa er plassert hengende ytterst på den bratte brinken. De er også dramatisk mye høyere enn dagens bebyggelse, noe som vil endre landskapsbildet rundt vannet ganske kraftig.
• Det lenge avstengte og nokså lite brukte fabrikkområdet har ført til at det har utvikla seg et unikt og spennende dyreliv i skoghellinga. Dette vil være trua når det blir nærområdet til et stort antall boliger og en stor barnehage.
• Trafikken i Eterveien er allerede svært stor og støyende. Prosjektet vil forverre forholda.
• Prosjektet legger opp til å rive en stor del av fabrikkanlegget, en viktig del av bydelens historie.
• Med prosjekter som Trasopptunet, Oppsal gård, Oppsal senter og Bogerud senter har denne delen av byen tatt sin del av boligfortettinga og mer til. Sjøl med to avganger i kvarteret er det nokså trangt på t-banen. Småhusplanen gjør at store deler av vestkanten ser ut til å ha fått «varig vern». Nå er det på tide at de gode drabantbyene tas vare på.
• Østensjø har få lokaler til kunst, kultur og småskala næring. Eterfabrikken omtrent slik den er i dag, passer godt til slik virksomhet.

Hva er alternativet?

Alternativet er på sett og vis etablert. Eterfabrikken er, etter at produksjonen stoppa, brukt til småskalavirksomhet retta mot nærmiljøet. Det er godt mulig at dette godt utvides med noen flere bygg. Kanskje vil det også være mulig med en del boliger tilpassa strøket langs Bogerudveien. Det må arkitekter og planleggere eventuelt jobbe videre med.

Hva kan gjøres?

I denne omgang: Det er viktig at alle gode krefter kaster seg inn for å stoppe eller begrense ete(r)gildet. Informasjon må ut til alle i nærområdet (og det er stort). Realistiske bilder av hvordan det blir, må framskaffes og spres. Uttalelser til planene må skrives og sendes inn. Politikerne i bydelen og i rådhuset må kontaktes.

Lenker

Eterfabrikkens venner har side på Facebook: https://www.facebook.com/groups/eterfabrikken/

Følg saken på nettsidene til Plan- og bygningstetaten.

Presisering

6. juni 2016: Jeg er blitt gjort oppmerksom på at JM Norge AS ikke har kjøpt eiendommen. Den er fortsatt eid av Fageråsen AS, et eiendomsfirma som eies av AS Apotekernes Hus, som igjen eies av Norges Apotekerforening. Apotekerne har heile tida hatt en stor eierdel i Eterfabrikken.

I følge grunnboka har Hadrian Eiendom AS en pant på 100 millioner kroner i eiendommen, etablert i 2013. Hadrian eies av investeringsselskapet Oso Holding AS, Holthe Invest AS, Piano Invest AS, Jegerberget AS, Eltas AS og Anirbas AS.

Det er imidlertid JM Norge AS som er registrert som tiltakshaver for ønsket om ny reguleringsplan. I en henvendelse til kommunen i mai 2014 opplyser arkitektfirmaet Arkitektur Laboratoriet AS (A-lab) at «eiendommen [er] overtatt av JM Norge AS». I planforslaget fra mars 2016 heter det at «Dagens eiere av eiendommen Fageråsen AS har inngått en avtale med JM Norge om utvikling av hele tomten til boligformål».

Takk for tips, og beklager feilinformasjonen.

Written by Gudmund Dalsbø in misc on sø. 05 juni 2016.