Med forsiktig gjenåpning av samfunnet må vi regne med økt koronasmitte. I den første smittebølgen lyktes vi dårlig med å beskytte gamle og sjuke. Smitten har kommet inn på et høyt antall sykehjem. Smitten har nå også spredt seg blant hjemmesykepleiens pasienter.
I Norge var vi tidlig ute med å innføre besøksforbud på sykehjemmene. Mye tyder altså på at smitten har kommet inn med ansatte som ikke har visst at de var smittet. Og det kommer nå stadig flere rapporter om at mange kan være smittebærere uten å ha klare symptomer. Dette betyr at ansatte på sykehjem og i hjemmetjenesten bør testes jevnlig. I arbeidet med risikogruppene må testkriteriene som nå forutsetter at bare personer med symptomer skal testes, utvides.
Bruken av smittevernutstyr må også økes. I hjemmesykepleien har det lenge vært et sterkt ønske om bruk av munnbind. De ansatte har vært redde for å smitte brukerne, og mange brukere har vært urolige fordi et høyt antall hjelpere øker smittefaren. Dette er en høyst reell bekymring. Svaret er ikke å trøste og berolige de gamle.
I tillegg til testing og smittevernutstyr er organisatoriske tiltak også svært viktig. I Oslo har det lenge vært et problem at sjuke og gamle mottar så mange forskjellige hjelpere. Nå i smittetider blir dette problemet enda mer alvorlig. Svaret må være mindre grupper og faste team mede vanntette skott mellom hvert enkelt team.
Det virker dessverre som om byråd Robert Steen ikke har forstått problemene og behovene i hjemmesykepleien. I andre kommuner, bl.a. i Kristiansand, har sentrale politikere tatt til orde for å utvide testkriteriene og øke tilgangen på smittevernutstyr. Noen kommuner, bl.a. Tynset, har også satset på omorganiseringstiltak for å begrense smittespredning. Hvorfor kommer det ikke lignende tiltak i Oslo som har det høyeste smittetrykket i landet?