Absurde påstander om Bøler gård
Dette innlegget om saka «Uttalelse til oppstartsmøte om reguleringsplan for Bølerveien 24B» holdt Harald Minken under åpen halvtime i bydelsutvalgets møte 13. februar.
Bydelens administrasjon har laga en meget mangelfull og misvisende framstilling av hva denne saka dreier seg om.
Bøler gård er vernet etter Plan- og bygningslova i 1977. Det betyr at det er fastsatt egne bestemmelser for bruk av eiendommen og hva som kan tillates av endringer. Låven er ikke en hvilken som helst bygning på byantikvarens gule liste – det følger med en oppskrift for hvordan den skal brukes og hva som kan endres. Hva står det der? Det sies det faktisk ingenting nærmere om i saka som er fremmet for bydelsutvalget!
I tillegg til å være vernet etter PBL er gården også omfattet av verneplanen for Akergårdene, som blei enstemmig vedtatt i bystyret 26. august 2009. Dette faktum er helt utelatt i saksframstillinga som bydelsutvalget har fått. Hvis man hadde sett på verneplanen, ville man sett at det ikke dreier seg om å et gårdsbruk i bruk – dem finnes det få av i Oslo. Det dreier seg heller ikke om en enkelt bygning, låven. Det dreier seg om hele tunet, et av de forholdsvis få gårdstun i Oslo som er bevart i sin opprinnelige form.
Fra ei lang liste over kriterier som kan gi vern etter denne planen, skal jeg bare trekke fram tre:
- Har anlegget en framtredende rolle som identitetsskapende objekt i lokalmiljøet?
- Har anlegget en synlig beliggenhet?
- Har gården gitt navn til stedet eller bydelen?
Dette er nok til å vise at administrasjonens tolkning – at gården mista verne-interesse i det jordbruket opphørte – er fullstendig villedende. Jeg har bodd på Bøler i 45 år, og kona mi har bodd der i 60 år. Jeg har aldri noen gang opplevd at noen som har med Bøler å gjøre, ikke veit hvor låven ligger, før jeg ser i sakspapirene at saksbehandleren i administrasjonen visstnok skal ha vært uvitende om det. (Jeg trur ikke på det.) Bobos pizza, sædfucktaggen, låven og bensinstasjonen til Kuppern – det er det Bøler er kjent form, trudde vi. Låven er et landemerke.
Her har vi altså en i beste fall upresis og ufullstendig beskrivelse av verne-bestemmelsene om låven etter Plan- og bygningslova, en fullstendig uakseptabel utelatelse av bystyrets verneplan for Akergårdene fra hele saka, og en løgnaktig framstilling av befolkningens egen vurdering av gården.
Det eneste vedlegget i saka er arkitekt Zenneggs betenkning. Den er full av absurde beskrivelser: «Området har verken bruks- eller kulturminnekvaliteter som vesentlig gavner offentlige behov.» – «Området … er preget av negativ stillstand.» – «Låvebygningen bærer preg av å være bruksmessig uten eksistensberettigelse.»
Det sies også at låven ligger inneklemt mellom boligområder. Det gjør den jo ikke. Den ligger fritt! Og konklusjonen er at låven legger beslag på en tomt som kunne vært brukt til noe bedre. Et meningsløst bygg, et påskudd for å oppbevare litt gammelt og verdiløst søppel, det er det arkitekten prøver å få fram.
«Gårdstunet ligger vakkert til med hele bygningsmassen intakt», sa Østensjø historielag i 2006. Og slik er det enn så lenge.
Men det verste i saka er ikke urimelighetene til en arkitekt som åpenbart arbeider for eiendomsspekulantene. Det verste er at bydelsadministrasjonens saksframstilling holder seg helt nært opp til arkitektens tekst, bare med litt mindre provoserende ord på de verste stedene. Andre kilder har administrasjonen tydeligvis ikke hatt. Arkitektens betenkning er også eneste vedlegg i saka.
Egentlig burde saka returneres til administrasjonen, med beskjed om å sette av et dagsverk til å studere verneplanene og et halvt dagsverk til en befaring.
Politikerne har jo langt på veg retta opp skandalen med sine merknader i saka, men de vil liksom ikke være helt negative, så de åpner til slutt for treetasjes blokker hvis byantikvaren ikke tviholder på sitt. Disse treetasjesblokkene er vel kommet inn i saka fordi det er treetasjesblokker på nabotomta. Det er et dårlig argument: Blokkene på nabotomta ligger vesentlig lavere i terrenget. Og de tre etasjene kan nok vokse litt når arkitekt Zennegg får satt seg ned ved tegnebrettet.
Til slutt en opplysning som kanskje bør følges opp før det er for seint: I lang tid nå har det faktisk vært ombygningsarbeider på låven. Anleggsmaskiner har vært i sving både under huset og rett utafor. Strøm er tatt fra en stolpe i nærheten, og det er lagt bredbånd over en lengre strekning fra t-banen til låven. Støyende arbeider har foregått på hverdager og i helg. Alt uten et minste varsel til naboene. Hva som er gjort, veit ingen. Riving eller ny bruk, disse gutta holder korta tett til brystet, og regner nok med å få det som de vil uansett.
Sakspapirene til bydelsutvalgets møte finner du her i sak 26/17.
Bildet øverst av Bøler gård er tatt av Kjetil Ree og funnet på Wikimedia Commons med lisens CC-BY-SA-3.0.
